"Hordaland skal være en ledende energiregion i Europa"


 Til Forsiden      Om HOG Energi      Arkiv      Rapporter      Prosjekter      Medlemmer      Aktivitet      Lenker        In English 
Til Forsiden

 

Arkiv

    Løfter i lag for Mongstad
    Skal lande Mongstadprosjektet
    Nye næringsmuligheter i Bergensregionen
    EU-midler til biogassbussprosjekt
    Kartlegger Johansen for lagring
    Håpet ikkje ute for Aker
    Statsbudsjettet 2010
    Innkalling til representantskapsmøte
    Liquipro AS etablert
    Finner satser i Bergen
    CO2-finalistene kåret
    Staten går inn i Skanled-prosjektet
    Forskingsminister Tora Aasland fyrte opp framtidas energikjelde i Øygarden
    Fase 2 i Mongstadprosjektet i gang
    Ny jobb til Tore Torvund
    Tilslutningserklæringen til NOx-fondet
    Null klimautslipp fra lager i havbunnen
    Per Terje Vold forlenger kontrakten med OLF
    To nye forskningssentre for fornybar energi til Bergen
    Milliardkontrakt til Aker Solutions på Kollsnes
    Flertall i energi- og miljøkomiteen for teknologisenteret på Mongstad
    CO2-avtaler på Mongstad
    Oppmuntrende leteresultater fra Statoil
    Fylkesordføreren vil ha felles satsing rundt Mongstadutbyggingen
    Eidesvik med flere gassdrevne forsyningsskip
    Lyse og lokale investorer vil etablere LNG-kjede
    Vellykket seminar på representantskapsmøtet
    Bygger bolig på Troll
    Lysende utsikter for rigger og flytende produksjonsanlegg
    Carbontech starter viktig forsking i Naturgassparken Vest
    NATURGASS TIL ØSTLANDET
    Formasjon i havet vest for Mongstad best egnet som lagringssted for CO2
    Regjeringen setter av 400 millioner kroner til CO2-rensing på Mongstad
    Gassnova SF skal følge opp CO2- rensingen på Mongstad
    CO2-alliansen etablert
    Ønsker HOG Energi som en sterk interesseorganisasjon i energisektoren
    Kraft fra Mongstad skal forsyne Gjøafeltet
    Gass for alle penga
    Aker Clean Carbon teknologileverandør til TCM
    5,2 milliarder til CO2 på Mongstad
    Fjerner CO2 på Mongstad
 Sist oppdatert: 26. mai 2016

Null klimautslipp fra lager i havbunnen

Ferske seismikkbilder fra Utsiraformasjonen gir svaret «alle» aktørene i Europa venter på: Lagret CO2 i havbunnen ligger stabilt og lekker ikke ut.


Les saken i aftenbladet!

- Vi ser at lagret CO2 i Utsiraformasjonen oppfører seg som forventet. Den har ikke lekket opp gjennom takbergarten, sier forsker Ola Eiken i StatoilHydros forskningsavdeling.

10,7 tonn CO2 er hittil lagret i Utsiraformasjonen fra Sleipnerfeltet. Seismikkbildene viser at CO2-et har fordelt seg over et fire kilometer langt og tre kvadratkilometer stort område inne i sandsteinbergarten, nede i havbunnen.

Siden åpningen av gassfeltet Sleipner i 1996 har StatoilHydro, i samarbeid med lisenspartnerne, overvåket lagret CO2 i Utsiraformasjonen. Seismikkbilder, gjort med lydbølger gjennom sandbergartene, er tatt og analysert hvert andre år.

Aktører innenfor CO2-fangst og lagring i Europa følger også spent med på overvåkingen, for å få en bekreftelse på om lagring av CO2 i havbunnen er trygt.

Nye bilder

Nå er de siste seismikkbildene fra Utsiraformasjonen som er tatt i 2008, akkurat ferdig analysert.

- Det lagrede CO2-et har fulgt ett av våre scenarier, og beveget seg mot nordøst i Utsiraformasjonen. Det er den beste kursen den kunne velge, sier Ola Eiken.

I framtiden kan Utsiraformasjonen bli hovedlageret for klimagassen CO2 fra europeiske punktutslipp. Derfor følges Sleipner-prosjektet nøye i industri- og forskningsmiljøer i Europa.

Utsiraformasjonen ligger 1000 meter under havbunnen i Nordsjøen og danner et 400 kilometer langt belte fra Sleipner-feltet, sør i Nordsjøen opp til havområdet utenfor Mørekysten.

CO2-avgift

Det er 13 år siden StatoilHydro og lisenspartnerne i gassfeltet Sleipner, Exxon Mobil Exploration and Production Norway AS and Total E&P Norge AS, bestemte seg for å fange CO2 og lagre den i havbunnen. Bakgrunnen for beslutningen var CO2-avgiften som ble innført av norske myndigheter i 1993. Den gjorde det mer lønnsomt å fange og lagre CO2 enn å betale CO2-avgift for utslippene.

Siden da har Sleipner vært StatoilHydros utstillingsvindu for hele verdens aktører som vil lære av prosjektet. Kjendisfaktoren økte ytterligere da klodens klimaproblemer fikk større oppmerksomhet og CO2-fangst og -lagring ble lansert som én løsning på klimaproblemene.

I alt 100 millioner kroner er satt av til CO2-forskning gjennom ulike EU-prosjekter i dag. I 1998, da Ola Eiken startet overvåking av CO2 fra Sleipnerfeltet, hadde han 1.5 millioner kroner å rutte med over en treårsperiode, gjennom forskningsprosjektet Sachs.

Gammel idé

Ideen for CO2-lagring oppsto ved Sintef for mer enn 20 år siden. Med støtte først fra StatoilHydro og dernest med Total E&P Norges teknologi for CO2-fangst ble Sleipner-anlegget realisert.

27 partnere er med i EU-prosjektet «CO2 remove». Blant dem er StatoilHydro og Sintef sammen de største europeiske oljeselskapene i tillegg til store europeiske forskningsstiftelser samt ulike andre industrielle aktører.

- Sleipner er med sikkerhet den viktigste informasjonskilden i dette EU-prosjektet, sier Ola Eiken.

Utsiraformasjonen har en samlet utbredelse på 26.000 kvadratkilometer. Områdene rundt Tordis, der StatoilHydro i sommer opplevde at injisert vann lekket ut, er ikke tatt med som en del av Utsiraformasjonen i denne beregningen.

Plass til mer

- Det er rom for veldig mye mer, sier forsker Ola Eiken.

Utsiraformasjonen er beregnet til å kunne romme 600.000 millioner tonn. CO2-utslippene fra alle Europas kraftverk er hvert år nær 1000 millioner tonn. Utsiraformasjonen skulle det derfor være lagringsplass for flere århundrer med europeiske utslipp.


Les saken i aftenbladet!